Det gjelder å kle med stil og høste om våren 

Vi er vel ikke akkurat kjent for å kle oss så stilig; det går helst i arbeidsklær med skitne, slitte knær og ullgensere dekt i «mottamjøl» og kvist og kvas. Men når bygninger på gårdstunet skal kles, sørger vi for at det skjer med omtanke, både når det gjelder tidsriktig stil og kvalitet. For sankere er våren en travel tid for å høste, og det er spesielt én grønn skatt vi har sett fram i mot å kunne få plukke på egen grunn! 

Tekst og foto: Cathrine Glette og Casper Vikingstad Lie 

Nå som baksthuset har fått tett tak, var det veggene som stod for tur. God kledning bestilt fra sagbruk ble hentet og kjørt til Nerabø, og Casper kunne gå i gang med å kle. Trodde han. Når den gamle kledningen ble tatt av viste det seg at det var litt å gjøre før kledningen kunne komme på… Heldigvis er Casper glad i arbeid! 

I mens har Cathrine fortsatt våren nede i hagen med beskjæringssakser og trillebår. Nå var det de gamle ripsbuskene som stod for tur, og ellers var det spesielt ett område i hagen det hastet med å få ryddet for kvist og kvas; der lå nemlig en grønn skatt å bare ventet på å få plass til å skyte opp av bakken! 

Ripsbusker og andre buskvekster 

Det er flere gamle ripsbusker nede i hagen på Nerabø, men de har fått vokse både høyt og bredt over lang tid, så nå var det tid for å begynne prosessen med å forynge dem. Masse døde greiner ble fjernet, og deretter ble endel av de eldste greinene klippet bort, samt noe av det som var for høyt eller hang for mye utover. Vi tar foryngingen over tre år, så ikke alt klippes på én gang, men likevel ble det en diger haug greiner etter jobben. Greinene fra rips, og også solbær, kan man klippe stiklinger av, som hver kan bli til nye busker. Så vi samlet alle greinene og inviterte alle som ville ha til å komme å hente, med beskjeden «ta til du skjems»; her var nok til nye ripsbusker til hele bygda! 

Et luksuriøst grønt teppe nederst i hagen 

Helt siden vi banet oss vei gjennom krattet nederst i hagen under visningen sist sommer, og oppdaget noen sleipe, visnede blader på bakken, har Cathrine gledet seg til denne våren. Det var nemlig ramsløk! Tenk for en luksus å ha ramsløk på egen grunn!

Med kun fritiden utenom fulle jobber til rådighet, var det ikke snakk om å rekke over den overgrodde hagen i løpet av første året, men tidlig vår ble all innsats lagt inn der ramsløken var observert i fjor. Her gjaldt det å få ryddet klart i tide, så ikke spirene skulle komme for langt og bli tråkket ned.

Ramsløken trives innunder trær og i halvskygge. Så selv om mye kratt ble fjernet passet vi på å la endel stå igjen, for å gi passelige vekstforhold for ramsløken. 

Et kappløp 

Det ble rene kappløpet; vi ryddet, og ramsløken strakte seg! Men vi vant, og bladene fikk folde seg ut uten tråkk. Og folde seg ut gjorde de! Ramsløkteppet var mye større enn vi trodde, ut i fra glimtene vi fikk av visne blader i sommer. Det var bare til å boltre seg! Men når vi sier boltre seg mener vi likevel som alltid ved sanking; sank varsomt. Vi plukker ett og annet blad innimellom, og passer også på at ikke roten følger med. 

Noen ganger sier vi «ta til du skjems», mens andre ganger bør man «skamskjems» hvis man er en av dem som tar for mye, mener nå vi. 

Vi hører dessverre stadig alt for ofte at folk har plukket ramsløk alt for grådig, til og med til den grad at hele felt i naturen har blitt satt tilbake eller ødelagt. Noen ganger sier vi «ta til du skjems», som med ripsstiklingene, mens andre ganger bør man «skamskjems» hvis man er en av dem som tar for mye, mener nå vi. Fordelen med å ha ramsløk i egen hage er at man kan sanke uten å belaste bestandene i naturen. Det er mulig å anlegge ramsløk i hagen, så det oppfordrer vi til. Husk bare at den sprer seg. Om du er heldig! 

En frihelg til å bytte kledning på baksthuset 

Eller ikke… Casper var ferdig med sin grytidlige morgenkaffe, og var klar for å få den deilig duftende stabelen med nyprodusert, tettvokst kledning som ventet i tunet, opp på baksthusveggene. Men den gang ei. Etter hvert som den gamle kledningen kom av veggene, åpenbarte det seg mer og mer konstruksjon som var skadet av råte og mott. Så da måtte øksa og hoggjernet frem, gode stokker hentes fra lageret på låven, og nye bygningsdeler formes til fra bunnen av. Så og si alt av konstruksjon i gavlveggen mot sør måtte lages nytt, både bunnstokk og en del av stolpene. Så frihelgen gikk uten kledning, men tilfredsstillelsen Casper hadde til kveldskaffen, ved å vite at nå kan bygget stå godt inn i lang-lang framtid, var det ingenting å si på. 

En ny frihelg, nå blir det bare plankekjøring 

Omsider kunne Casper få kose seg med å kle bakstehuset. Vel fortjent, både for Casper og bakstehuset, som har stått litt vel slitent en stund nå. Nå ble det stil på det! Kledningen er enkeltfalset, høvlet furu, og selvsagt av godt tettvokst virke med meget stor andel kjerneved, som alltid! 

Før i tiden var det vanlig at kledningen var høvlet, mens kledning fra byggevarebutikken nå til dags stort sett bare er sagd. Den glatte overflaten på høvlet kledning, gjør at vannet renner av, mens kledning som bare er sagd får en mer «rufsete» overflate som holder mer på fukten. Ikke bare er det estetisk pent med høvlet kledning, men den kan også da være mer varig. Og selv om Casper liker arbeid, liker vi likevel at arbeidet og investeringen vi legger ned skal være mest mulig varig, gjerne til og med utover vår egen levetid. For nå er vi vel alle enige om at vi velger å gå for varighet og bærekraft, ikke sant?