Om druidene i det keltiske Europa i jernalderen var interessert i brennverdien til kristtorn vet vi ikke akkurat, men de var opptatt av treets magiske egenskaper. Om disse lar seg måle like presist som brennverdien spørs vel, men der skårer i hvert fall kristtorn helt på topp. På Nerabø var låvebroa gjemt i en liten jungel av kristtorn. Så vi skal i hvert fall ikke fryse!
Tekst og foto: Cathrine Glette og Casper Vikingstad Lie
Skal du varme stua med bjørkeved i jula? Hva er vel deiligere enn varmen fra en vedovn når man lubber seg gjennom feiringen i mørketida? Hos oss fyller vi vedkassen med avfall; byggavfall og hageavfall. Ikke hvilket som helst bygg- og hageavfall selvsagt, men rent treverk, gjerne med det til felles at det er tettvokst. Kapp og kvist er kanskje ikke like estetisk som neverkledde kubber, men i form av å være grønt og gratis er det desto vakrere i våre øyne.
Å skrelle av skinn som bedrar
«Men kledningen ser jo ikke så aller verst ut», får vi av og til høre av folk som (kanskje med noe gru) tar gårdstunet vårt i øyensyn. Og det er sant, kledningen på bygningene er skiftet i nyere tid og ser ikke så aller verst ut, men skinnet kan bedra. Kledningen er impregnert, og er sånn sett holdbar, men likevel ikke en holdbar løsning for kulturminner.
I prosessen med å impregnere treverket knuses cellestrukturen i treet, noe som gir impregnert treverk den egenskapen at det trekker til seg vann og fuktighet. På grunn av kobbersaltene (eller enda farligere stoffer i eldre impregnert virke) vil den impregnerte fjøla ikke være noe trivelig tilholdssted for soppene som gir råte, så fjøla vil sånn sett holde seg godt den. Men i kontakt med ubehandlet treverk vil det impregnerte trevirket kontinuerlig overføre fuktighet til det ubehandlede treet, og føre til råteskader der. Som et eksempel er da denne «ikke så verst» kledningen på det fine, gamle bakstehuset en trussel mot selve konstruksjonen i bygget.
Generelt er vi sterkt tilhengere av å ikke kaste, men bruke videre det som er i orden og fungerer. Men her trumfer bevaringshensynet. Så for å beskytte de gamle bygningene håper vi altså på litt sikt å skrelle det impregnerte skinnet av bygningene, og kle de i gode, varige materialer, som ikke skader bygningene de er ment å skulle beskytte.
Vi går for billige lekter på taket
Før vi kommer så langt som til vegger og kledning er det takene som må taes hånd om. Først ut blir bakstehuset. De gamle lektene er råtne, og må byttes ut når taket skal tettes og legges om. Brukte, håndlagde, gamle teglpanner til å supplere med, og nye lekter er skaffet til veie. Og nei, vi går altså ikke for impregnerte lekter.., men lekter av tettvokst kjerneved av furu.
Tettvokst kjerneved av furu er et veldig holdbart materiale. Det er så mettet av harpiks at man kan si det er impregnert fra naturens side. Så sant det får luft går det veldig, veldig lang tid før det råtner, og det går heller ikke mott inn i slik kjerneved.
I motsetning til impregnerte lekter vil ikke furulektene våre skade taket, og det føles også godt å vite at vi ikke bidrar til mer avrenning av kobbersalter ned i det gamle, rike jordsmonnet på tunet.
Når man skal bygge er det viktig å finne ut hvilket materiale som er mest egnet til det man skal gjøre. I stedet for å kaste seg over det billigste og kampanjer og tilbud, kan det lønne seg å tenke over, og etterspørre, varighet.
Men i dette tilfellet gikk vi altså for det billigste uansett; lekter av tettvokst furu kjerneved er langt billigere enn impregnerte lekter.
Å varme seg på hageavfall og byggavfall
Langsmed bakstehuset og opp til låven slynger det seg en steinbygd låvebro, og midt mellom byggene troner et par svære kristtorn. I det ene har et skjærepar bygget et storslått reir, og trærne er nok en fest for småfuglene med alle bærene om høsten og vinteren. Men fuglene har nok også bidratt til at en liten jungel av kristtorn skjulte hele låvebroen, og selv om de to store skal få stå, måtte Casper fram med saga og kutte ned kristtornkrattet.
Når vi beskjærer eller kutter ned busker og trær tar vi vare på alle pinnene fra en viss tykkelse (som en tommel kanskje), og bruker til ved. Av 20 norske treslag har kristtorn høyest brennverdi, så disse pinnene var det i hvert fall vel verdt å ta vare på. Fyrer du med bjørk har den til sammenligning ti norske treslag over seg med høyere brennverdi, hvor kristtorn har ca 3500 kwh pr kbm, mens feks bjørk har litt over 2500.
Mange kjører bort masse hageavfall, inkludert mye som kunne blitt varme i stua, og så kjører de og kjøper ved, som igjen kanskje til og med har kjørt langt for å komme til utsalgsstedet.
Kanskje tar det litt tid å kutte opp vedpinner fra hageavfallet, men det er tilfredstillende å vite at noe man egentlig bare ville ha bort kan bli til kortreist varme i huset. Og om ingenting annet er det nesten en grunn i seg selv å nytte denne ressursen i respekt for de damene som har fyrt og bakt i bakstehuset tidligere. I et kystlandskap som på Bokn var det veldig begrenset tilgang på tre til ved, og folkene på Nerabø eide heller ikke egen torvmyr. Så det føles fint å lø pinnene opp i enden av bakstehuset, samme sted hvor de hadde veden fra gammelt av.
Og så var det de furulektene da. Som ellers når man bygger med rent trevirke, i motsetning til impregnert virke, kan alt kappet gå rett i vedstabelen og bli god varme i jula og ellers. Tettvokst treverk har også høy brennverdi, men alt rent, tørt tre gir varme. Og når lektene vi setter på taket en gang i framtiden skal bli kasseres, kan det altså brennes som ren ved i stedet for å bidra til den store mengden av byggavfall.
Gode grunner til å pynte med kristtorn i jula
I følge folketro skal en krans av kristtorn over inngangsdøra gi lykke og gode relasjoner mellom mennesker. Og å kysse hverandre under kristtornen skal kunne sikre varig kjærlighet og harmoni. Et lokalt alternativ til mistelteinen?
Kilde: Rolv Hjelmstad, www.rolv.no
