rhdr
Annonse

Vindusrestaurering og pining av pøbeltrær.
Hvor skal man egentlig begynne..? Trekk pusten dypt. Nettopp! Det begynner jo alltid med pusten. Pust og luft. Bygningene og materialene må få puste.  

Tekst og foto: Cathrine Glette og Casper Vikingstad Lie

Det var visst noe i den gamle troa på midtsommerens tryllekrefter, for der stod vi jo altså, helt plutselig, med et overgrodd tun, to gårdsbygninger med bekymringsrynker og et våningshus med eføy langt oppetter ørene. – Sånn. Da slipper vi å gå tom for arbeid, sier arbeidskaren Casper, lykkelig tilfreds. Og Cathrine, vel, hun er lykkelig for å ha en sånn arbeidskar på laget.  

Det var bare å gå i gang! 

«Nye» gamle glass og pustende maling 
Vinduer er husets øyne, sies det, og vinduene i det gamle bakstehuset har nok sett bedre dager. Heldigvis er de av typen «kan vedlikeholdes», og ikke såkalt «vedlikeholdsfrie», som like gjerne kan oversettes med «kan ikke vedlikeholdes». Dermed vil en sving innom verkstedbenken til Casper gjøre disse vinduene gode som nye. Ting som ikke kan vedlikeholdes må kastes når de ikke lenger tilfredsstiller våre ønsker for funksjon eller estetikk, og det er ikke akkurat bærekraftig. 

Disse vinduene er laget i en tid da det å velge materialkvalitet med tanke på best mulig funksjon og lengst mulig varighet var en selvfølge (noen gjør det forresten fortsatt!). Dermed er det ikke så farlig at vinduene ser litt slitne ut. Under overflaten skjuler det seg tettvokst kjerneved av god kvalitet. Og de delene som likevel måtte være for dårlige etter snart hundre år i tjeneste, kan Casper bytte ut; med godt, tettvokst materiale selvsagt! 

Vinduene skrapes, og gammel kitt og fugemasse fjernes. – Få med at folk må slutte å feste vindusglassene med fugemasse, det gjør mer vondt enn godt, skyter Casper inn. 

Knuste glass erstattes, og ekstra fint blir det med gamle glass fra samlingen til Casper. De har så vakkert spill i seg. Glassene skjæres til, og festes i vindusrammene med kobberstifter og linoljekitt.  

Til sist males vinduene med linoljemaling. Å bruke noen annen type maling, er rett og slett ikke et alternativ for oss. Grunnene for det kunne vi fylt en hel artikkel med i seg selv, men bare oppsummeringen taler for seg; bedre, billigere og mer miljøvennlig enn «moderne» maling. Og sa vi vakrere? Vinduene selv er enige med oss. Linoljemalingen har mye mindre molekyler enn moderne maling, så den trenger godt inn i treverket og gir god beskyttelse. Samtidig er den diffusjonsåpen, så treverket får puste og tørke, i stedet for at fuktigheten fanges inne, som ved diffusjonstett maling. At den ikke blir til mikroplast når den etter hvert slites, er heller ikke feil. 

Bever på Bokn?.. 
Vi liker trær, æresord, men på gårdstunet vårt prøver vi nå, bokstavlig talt, å plage livet av masse trær. Men ikke alle trær; kun pøbeltrær, i dette tilfellet platanlønn. Platanlønn er en innført art, som trives og sprer seg som bare det. Fint for den, men den er vurdert til svært høy risiko i Fremmedartlista, for dens trivsel går på bekostning av andres. I vårt tilfelle her på gården fortrenger den gamle nytte- og prydplanter, den skader og skjuler strukturer på tunet, som 

steingarder, låvebro og steinbygd røykhus, og den skaper fuktig miljø rundt bygningene når den vokser kloss oppi veggene. Beklager, men da er det altså ingen nåde.  

Små lønnetrær fjernes best ved å dra dem opp med roten. Casper sin definisjon av «små trær» er relativ…
Ingen bever i sikte, bare vi som seigpiner uvelkommen lønn.

Har du prøvd å kutte ned platanlønn for å bli kvitt den? Hva skjer da? Jo, det spretter opp ti nye! 

Småplantene fjernes best ved å dra dem opp med rota, da er man kvitt dem. Men større trær skal vi prøve å pine til døde med ringbarking. Det er derfor det ser ut som en langbeint bever har vært på ferde rundt på gårdstunet vårt. Casper har frest av et godt felt rundt stammen på trærne, som dermed ikke klarer å sende næring fra bladene til rota. Den vil likevel prøve å lage nye blader, og da er det håp om at rota til slutt vil pines til døde etter noen år. 

Selv om da lønnetrærne blir stående en stund til, har vi fjernet de nederste greinene, og de som var mest oppi bygningene. Vi har også fått skrelt eføykåpen av huset, så nå trekker bygningene et lettelsens sukk, og nyter å få puste og få litt luft rundt ørene igjen.  

I et fuktig vestlandsklima som vårt, er hver mulighet for å få tørke gull verdt for gamle og nye trehus, og da må ikke tørken hindres av innpåtrengende pøbelvegetasjon og diffusjonstett maling. 

Casper & Cathrines «til nedfalls»-drikk
Til hver krus trenger du:
– Skrellet fra ett stort eller to små epler
– En teskje lokal honning
– Kanelstang
Hell over kokende vann, og la trekke til den har drikketemperatur.

Annonse