Annonse

Nede i Strandgata står det et høyt og smalt hus med lang historie. Det har vært arbeidsplass og hjem for flere i korte og lengre perioder. Alt i fra loft og til kjeller ble benyttet. Satt opp i 1868 og ble høyere i 1890-1900. Med sine spesielle stilformer i særpreget sveitserstil og med gavlbue og avrundede vinduer helt oppe, så vekker dette huset litt oppmerksomhet når man går forbi det. Kan nesten føle at dette huset har en sjel.

Tekst og bilder av: Tore B. L. Erland

Nils Larsen

Nils Larsen (Niels Larsson) (1822-1878) på Storesund (Storasund), Torvastad,1, 2 og 8 fikk i 1868 satt opp et lafta tømmerhus i 1. Langgate 5 (1ste Langgade) 8 i Haugesund og som i dag har adresse Strandgata nummer 110.3 og 4 Dette var en type hus der man brukte tømmerstokker som lafteverk (laft) ved å legge dem oppå hverandre og som ble låste mot hverandre i hjørnene der tømmeret fra den ene veggen møtte tømmeret fra den andre veggen. Dette var en type bærekonstruksjon som ble brukt fra vikingtiden og frem til midten av 1800 tallet.6 Det har blitt nevnt at arkitekt Einar Halleland (1860-1944) hadde tegnet huset før det ble bygd. Men det stemmer ikke da han bare var 8 år da huset ble satt opp. Huset ble nok bygd etter normal standard oppsett uten at det var noen arkitekt som tegnet det.

I 1868 ble det utført en grunnmålingsforretning 7 og 9 for eiendommen og dette ble tinglyst 20/8 samme året. I dokumentet står det blant annet at eiendommen ble skilt ut fra gammelt matrikkelnummer 46 i Skåregata.7 Mellom 1854, da Haugesund kommune ble opprettet, og 1984 hadde ikke Haugesund sentrum egne gårdsnummer eller bruksnummer på eiendommene.6 Her brukte man kun gatenavn og senere nummer på husene. De gamle gårdene Hauge, Sørhaug, Saltveit og Lillesund, som tidligere gikk helt ned til Smedasundet, stoppet nå ved den første bygrensen fra 1854. Kun en del av Hauge og Lillesund gikk helt ned til Smedasundet. I 1984 fikk Haugesund sentrum sitt eget gårdsnummer og det var nummer 40. Alle eiendommene i sentrum fikk da egne bruksnummer.7 og 75 Hvis man går ut fra de gamle gårdsgrensene så ble huset til Nils bygd på Sørhaug og litt lenger sør låg den gamle grensen mellom Sørhaug og Saltveit. Huset og eiendommen fikk i 1984 bruksnummeret 40.7 og 75

Nils bodde nok ikke i huset selv da han i folketellingen for 1875 8 bodde på Storesund der han var bruker og gårdeier på bruk 14 som han fikk Heimelsbrev på i skifte fra 1851 etter sin far Lars Torson (1787-1849).1 Huset i Strandgata ble nok sannsynligvis kun bygd for å bli leid ut og kanskje var det 2 små leiligheter i 2 og 3 etasje, hybel eller rom på loftet og butikklokale i 1 etasje eller kanskje det var en leilighet der også. Man vet at det var krisetider omkring 1870 og kanskje derfor var det nok en del spekulanter som kjøpte eiendommer i Haugesund og bygde hus på dem. I husene var det ofte flere leiligheter og hybler som skulle leies ut. Kanskje var Nils en av dem som hadde litt penger på bok og ville investere dem i utleie. Byen var ung og vokste fort. Det medførte nok til at prisene var høye på både eiendommer og på hus. Dermed oppsto det en boligkrise og folk flest hadde nok ikke råd til å bygge eget hus. Derfor var leiemarkedet stort. De som hadde råd til å bygge eget hus leide ofte ut en god del av huset til andre.

Har via folketellingene 8, 10 og 11 prøvd å finne ut hvem det var som leieboere i huset til Nils uten hell. Årsaken til det er at man ikke hadde husnummer før i 1900 og navnet på gaten var 1. Langgate 5 (1ste Langgade) 8 frem til 1880/81.12 Deretter ble navnet endret til Strandgaden og en god del hus fikk adressene Strandgaden 1 eller Strandgaden 1ste Rode.10 Det var 597 personer på disse adressene i 1885.10 I folketellingen fra 1891 brukte man kun navnet Strandgaden og i tillegg ble noen av husene beskrevet omtrent hvor de låg i Strandgaden. Men flere av husene fikk ofte den samme beskrivelsen og det bodde da 343 personer i Strandgaden.11 Kan hende at Anna (Anne) Marta (Martha, Marthe) Nilsdatter (Nielsdatter) (1855/56-1925),1,10,13, 23 og 28 som var datteren til Nils Larsen, bodde en periode i huset. Hun flyttet til Haugesund før 1879 og hadde eget hus i Haraldsgade 1 i 1885.A2,10, 13 og 23

Carsten Julius Hansen

Men engang mellom 1891 og 1900 så hadde husene i Strandgaden (Strandgade) 13 fått husnummer og huset, som Nils Larsen hadde fått satt opp i Haugesund, hadde fått nummer 62. Huset var nok blitt solgt engang mellom 1890 og 1900 til kullhandler Carsten Julius Hansen (1837-1910) 28 og kanskje hadde huset også vært solgt tidligere etter at Nils døde i 1878.1 Men har ikke funnet noe informasjon om dette da huset ikke hadde egen adresse tidligere. Men det ble gjort en grunnmåling av eiendommen den 12/2 1880 og som ble tinglyst den 11/3 samme året.7 Carsten, som kom fra Fredrikshald, brukte hele huset og bodde der sammen med sin hustru Olava Hansen (1859-1923),28 født Rasmusen og fra Stavanger, og datteren Elina (Elline) Karine (1882/83-1955),28 som ble født i Haugesund.13 Serina Svendsen (1871-) fra Sandnes bodde også i huset og jobbet som tjenestepike (husgjerning). Hun jobbet sannsynligvis hos familien.13 Når man eide et større hus på denne tiden var det vanlig å leie ut deler av det. Men finner ingen leieboere i folketellingene mens Carsten eide dette huset.11,13 og 23

Carsten drev kullhandel i kjelleren og annonserte ganske mye i avisen Karmsundsposten mellom 1892 og 1901, da avisen ble nedlagt.87 Finner ingen annonser i andre aviser. Hos Carsten kunne man kjøpe forskjellige typer kull og et av merkene i 1892 var Juwel. Man kunne få dette levert fra huset og man kunne ringe til Carsten på telefonnummer 19 og 38.88 og 92 I 1895 hadde han annonse for engelsk kull med navnet “Davisons west hartley large steam coals for salg og i den samme avisen hadde han også en annonse angående svenske snekker- og bygningsmateriale i alle dimisjoner og prima kvalitet. Dette ble levert med båten Heimdal og sannsynligvis solgt direkte fra båten nede på kaien.89 I 1896 annonserte Carsten også for kullene Nøddekul og Huscokes. Man kunne også kjøpe kloakkrør, ildfast stein og røykhatt, til å sette oppå skorsteinene. Sannsynligvis brukte Carsten også lokalet i 1 etasje til bedriften sin da han solgte en del forskjellige varer. Kanskje var det derfor han ikke hadde leieboere i huset da han brukte en god del av huset til bedriften.90 Kan hende at han også hadde ansatte i bedriften da den blir beskrevet som en større kullhandel i Haugesund.91

Opprinnelig var det ikke trapp mellom kjelleren og 1 etasje. 14 Den kom senere og kanskje var det Carsten som fikk satt den inn da han nok også brukte 1 etasje i huset som butikklokale for varene sine. Bak huset er det en egen inngang inn til kjelleren og man kommer da inn i en liten gang der det er en dør inn til et lite kontor, som også har et vindu mot gangen slik at man har litt oversikt mot inngangsdøren. I gangen var det også et stort ildsted av mur og stein, som senere er blitt støpt igjen. Dette ble nok brukt til å varme opp kjelleren og kanskje teste kullet. I tillegg ble nok 1 etasje av huset varmet opp litt når man brukte ildstedet i kjelleren. I en del eldre hus var det luker i golvet og der kunne man slippe opp varme fra etasjen under. Kanskje ble ildstedet og kjelleren senere brukt som vaskerom, der man kunne vaske klær og tørke dem takket være ildstedet. Vet ikke når det ble støpt igjen. Nede i kjelleren var det også 2 større rom og alle golvene i kjelleren er dekket av steinheller.14 Uteområdet bak huset er også dekket av steinheller. Men vet ikke om disse ble lagt da Carsten bodde her eller om de kom senere.14

Carsten var i 1868 medeier og skipper på barkskipet «Kong Oscar», som ble bygd dette året i Brake i Tyskland og som ble solgt i 1873.15 og 86 Mellom 1871 og 1874 ble Carsten medeier i «Lesseps» og han var nok også skipper på denne.16 I 1874 ble han også medeier i Haugesund første fregattskip eller fullrigger, som hete «Livingstone» og var bygd i London i 1860.16 I 1883 var han medeier i sluppen «Onyx» som dette året var med på torskefisket ved Island.17 Da Carsten bodde i Fredrikshald jobbet han som skipsfører.2 Kanskje var det som tidligere skipseier og jobben som skipper at han begynte som kullhandler der han kunne selge kull til dampskipene, som ble fyrt med ved og kull på denne tiden. Det gikk nok en kjerrevei ned fra baksiden av huset og ned til kaien der skipene ankret opp.

I 1885 bodde Carsten med sin lille familie i Apoteker Smuget 1 10 og dette er nok det samme som Apotekersmauget i dag. Han var også da kullhandler og leide nok i dette huset, da det også bodde en annen familie i det samme huset.10 I 1891 bodde den lille familien i Strandgaden en plass mellom Thuehouggaden (Tuhauggata) og Skolegaden (Skjoldaveien), og her leide de nok også.11 Her bodde det også en familie utenom og 2 tjenestefolk. Er ikke sikker på når de flyttet til Strandgaden 62. Men de bodde der i 1900.13

Sannsynligvis kjøpte Carsten huset lenger sør i Strandgaden i 1890/91 og at det kort tid senere ble kraftig ombygd og utvidet.18 Men dette arbeidet kan også ha blitt utført senere og at familien fortsatte med å leie lenger nord i Strandgaden inntil det nyinnkjøpte huset var ferdig ombygd. Men man vet at det var ferdig før 1900 19 og at familien bodde der da.13 Da Carsten bodde lenger nord i Strandgaden ble han ikke nevnt som kullhandler der i 1891.11 Det kan skyldes at han da hadde kjøpt huset sør i Strandgaden og hadde flyttet bedriften sin bort dit, der han drev det fra kjelleren mens man jobbet på resten av huset da den store ombygningen hovedsakelig skjedde i 2 etasje og oppover. Utvidelsen ble gjort bak huset og litt mot vest.14 En annen pekepinn på at huset først ble ganske ombygd etter at Carsten overtok det var at han nok hadde en del penger på bok da han tidligere både hadde jobbet innen kullhandel og hadde vært medeier i flere båter. Dermed har nok huset blitt ombygd og påbygd engang etter 1890/91 og var ferdig i 1900.19

Etter den store ombygningen var huset blitt cirka ½ etasje høyere og det var hovedsakelig 2 etasje som ble løftet opp, og der hadde man blant annet både stue og kjøkken.14 Huset fikk helt ny fasade med en mer særpreget sveitserstil og med blant annet en gavlbue og avrundede vinduer i helt oppe. På takmøne ble det satt opp høye spir. Det ble mye bruk av stilformer foran huset og litt på den ene siden mot nord.14, 18 og 19 Den nordre sideveggen fikk ikke de store endringene da det i 1900 sto et mindre hus inntil denne vegen og som først ble revet i 1970/71.19 og 74 I dag er det en parkeringsplass her. Man brukte sannsynligvis en arkitekt til dette arbeidet og kanskje var det Einar Halleland (1860-1944) 18 fra Haugesund som tegnet den nye fasaden på huset da han blant annet holdt på med sveitserstil. Han begynte som arkitekt i Haugesund i 1889 20 og kan hende at han kjente Carsten da han selv bodde litt lenger sør i den samme gaten.

Kan også ha vært arkitekten John Mandius Steensnæs (1877-1955) fra Skåre som tegnet den nye fasaden på huset da han var med på å modernisere flere bygninger i byen, og tegnet blant annet flere hus i sveitserstil.21 og 22 Men er usikker på dette da han er nevnt som ugift snekker på Skåre i 1900 13 etter at huset til Carsten sto ferdig. I 1910 er John gift og blitt arkitekt.23 I første etasje på huset i Strandgaden var det flere smale vinduer etter hverandre til høyre for inngangsdøren. Kan også ha vært et stort vindu som var delt opp i flere felt.19 Vet ikke om dette var opprinnelig fra da huset ble bygd i 1868 eller om det ble satt inn under ombygningen av huset.3 og 4

I 1900 sto det et takstativ oppå taket for telefonledninger 19 og dette var helt vanlig på flere av takene nede i sentrum på denne tiden. Det ble gjort for å få ledningene enkelt frem til husene fra Haugesund Telefonselskap, som i 1900 låg ved krysset Haraldsgata / Torggata.24 og 25 I 1920/21 fikk Haugesund nytt strømnett 26 og kablene ble da lagt ned under bakken nede i sentrum og sannsynligvis ble også telefonledningene da byttet ut med kabler, som også ble lagt under bakken. Stativene ble nok fjernet etter kort tid når man fjernet de gamle ledningene. Carsten hadde 2 telefoner med numrene 19 og 38, og det var nok fordi at han drev kullhandel.92 Han var nok også en av de som hadde fått lagt inn strøm i 1908/09 da Haugesunds Elektrisitetsverket startet opp strømproduksjon ved Smedasundet i den nye kraftstasjon.27 Kanskje hadde han allerede fått innlagt elektrisk belysning i huset i 1898/99 etter at møbelsnekker Theodor Olsen (1866/67-1928) 13 og 28 investerte i et elektrisk anlegg, som besto av en parafinmotor og en dynamo.33 Theodor kjøpte anlegget i England for å produsere strøm til bedriften sin. Men solgte også strøm for belysning til en del hus i Strandgaden og Haraldsgaden.33 I 1920-22 ble det lagt inn en elektrisk jordkabel for strøm i huset via kjelleren da byen fikk nytt nett og dermed strøm fra kraftstasjonen i Etne.26

Carsten døde høsten 1910 og ble gravlagt på Nordre Hauge.28 I avisen ble det skrevet minneord om han og der ble det nevnt at han var en dyktig navigatør og en kjekk sjømann. Drev senere en større kullhandel og var de siste årene formann i sjømannsskolen styre.91 Enken Olava og datteren Elina ble boende i huset sammen med tjenestepiken Alma Konstanse Wegner (1883/84-1976) 28 fra Skåre.23 Elina var ansatt i Haugesund Telefonselskap i 1910.23

I 1911 ble Haugesund utvidet da en del av Skåre kommune gikk inn i Haugesund kommune 6 og dette medførte til at blant annet Strandgaden ble forlenget og at husene deretter fikk nye nummer. Huset til Olava, som tidligere hadde nummer 62, fikk etter hvert nummeret 110.30 og 31 På bykartet fra 1920 ble gatenavnet da skrevet Strandgaten.31 I 1912/13 hadde Olava og Elina fått ny adresse og det var Edv. Ringen, Lillesund.29 Dette betydde nok at de hadde solgt huset i Strandgaten i 1911/12. Alma flyttet til Skåre og ble senere gift Næsheim.28

Tandrup Kallevik

Maskinist Tandrup Kallevik (Tandrop Kallevig) (1876/77-1951) 23 og 28 fra Avaldsnes 23 og hans kone Emilie Kallevik (1874/75-1940) 23 og 28 bodde i Strandgaten 62 i 1912/13 32 og det betydde at man fortsatt brukte de gamle husnumrene i 1912 da adresseboken ble laget.32 Han kjøpte nok huset enten i 1911 eller i 1912 da Olava bodde der i slutten av 1910.23 Tandrup og Emilie hadde bare sønnen Ingolf Kallevik (1901-1970) 23 og 28 boende hjemme i 1910 da de bodde i Haraldsgade 49 23 og kanskje var han enebarn. Selv om han ikke er nevnt i Strandgaten 62 så bodde han nok der sammen med foreldrene sine. Kan hende at de også leide ut deler av huset da dette var vanlig i Haugesund på denne tiden.

I Grunnboken for huset under heftelser står det at eiendommen tidligere har hatt betegnelsen matrikkelnummer 62 Strandgaten. Det ble tatt et målebrev av eiendommen i 1911 og at arealet ble målt til 248,97 m2 hvor 35,30 m2 var gategrunn.7 Samme året ble det på denne eiendommen gitt en pantobligasjon på 7000,- + 2/3 tilleggsansvar fra Tandrup Kallevig til Den Vestenfjeldske forening og i 1926 ble dette tinglyst på nytt angående tilleggsansvaret.7 Den Vestenfjeldske forening begynte med lånevirksomhet i 1909 og gav kun lån mot 1ste prioritets pant eller mot prioritet etter Statskassen, Hypotekbanken, Norges bank, eller en offentlig stiftelse eller etter stetsevarende avgifter. Lånet kunne ikke utgjøre mer en 6/10 av den verdi og det vil si den laveste av det foreningens takstmenn satte på panten. De dekket Bergen stift og Stavanger, Lister og Mandal amter.47

Kanskje hadde Tandrup fått økonomiske problemer og måtte gi fra seg huset til Den Vestenfjeldske forening da han i 1926 bodde i Breidablikgaten 91 og da var “bugserbaateier”.45 Det var ingen som bodde i Strandgaten 110 (62) i 1925 45 og kanskje var det nå Den Vestenfjeldske forening som eide huset, som nå sto tomt. Eiendommen ble oppmålt i 1927 og var da på 189,29 m2.7 I 1928 ble det avlyst som pant i et fraskilt areal fra eiendommen, som består av 59,68 m2 og som i 1927 ble tillagt matrikkelnummer 79 Smedasundet, som tilhørte T. Sandvig.7 Dette er nok kullhandler Tønes (Tørres, Tøris) Aadnesen Sandvig (1854-1927) 13, 23, 28 og 34 fra Skånevik som begynte med kullhandel i Haugesund i 1890 årene.34 I følge et skjøte tinglyst den 11/11 1916 fikk Sandvig felles innkjørsel med Strandgaten 62 slik at man enkelt kunne komme til Sandvig, som i 1925 drev kullforretning i kjelleren på dagens Strandgata 104.35 Liknende skjøter på felles innkjørsel ble også tinglyst den 7/7 1923, den 14/9 1927 og den 8/10 1927.7

I 1930/31 ble huset solgt på auksjon til Arne Håkonson Sandven 7 og adressen var nå Strandgaten 110. Vet ikke når huset fikk det nye nummeret etter byutvidelsen.6 Men det var etter 1912. Selger av huset var nok Den Vestenfjeldske forening. I 1931 drev Tandrup en agentforretning og bodde fortsatt i Breidablikgaten 91.36

Sjur Amundsen og Nils A. Økland

I 1927 bodde anleggsarbeider Sjur Amundsen og sjømann Nils Andreas Økland (1902? -1942?) 23 og 28 i Strandgaten 110 og kanskje sammen med familiene sine.46 Begge var leieboere og leide nok av Den Vestenfjeldske forening.47

Olaf Sundfør

Fyrbøter Olaf Sundfør 39 (1900-1947) 23, 28 og 40 fra Haugesund og Kari Sundfør (1901-1980),23 og 28 født Skeisvold og fra Avaldsnes, ble gift i 1923 40 og var leieboere i Strandgaten 110 i 1931.39 De hadde da barna Magne Ingolf (1923-1988) 28 og 40 og Kari Olea (1924-2006) gift Johansen.28 og 40 Vet ikke hvor lenge familien leide huset. Men finner dem ikke i adresseboken for Rogaland i 1934 43 og 1936.44 Men i 1937 bodde familien i Kirkegaten 199.41

Bertin Gabrielsen, Konrad Gramstad, Andreas Rasmussen, Anton Sørhus og Lauritz Øritzland

I 1933 bodde smeden Bertin Gabrielsen, lakkerer Konrad Gramstad (1904-1955) 28 og sjåfør Andreas Rasmussen i Strandgaten 110,43 og i 1935 hadde fyrbøter Anton Nikolai Sørhus (1811-1998) 28 og agent Lauritz Øritzland adresse der.44 Alle var leieboere og kanskje noen bodde her med familien sin.

Arne Sandven

Arne Håkonson Sandven (1888-1969) 23, 28 og 42 fra Sandven i Kvam 37 og Brita Haktorsdatter (1895-1978), 23, 28 og 42 født Vangdal og fra Vangdal i Kvam,28 og 38 fikk auksjonsskjøte på Strandgaten 110 i 1930/31 og det ble tinglyst den 7/1 1931.7 De kjøpte nok huset av Den Vestenfjeldske forening, som hadde hatt det siden 1926. Arne og Brita flyttet ikke inn i huset før i 1936/37 41 etter å ha leid det ut mellom 1930/31 og 1936/37.

De brukte kun en del av huset selv og leide ut resten til andre. Sjømannen Andreas Torkelsen (1898-1976), 28 fyrbøter Ole I. T. Zakariassen og agent Lauritz Øritzland holdt til på adressen Strandgaten 110 i 1937 og kanskje hadde de også egen familie.41 Sjømannen Erling Martin Aleksander Revheim (1883-1969),28 barberer Ingolf Revheim der (1918-2007) 28 og agent Lauritz Øritzland hadde adresse her i 1939 53 og Lauritz er her også i 1941 og jobber da innen agentur og kommisjon. Det kan være at han leier første etasje i huset og driver her et eget firma, og at han har gjort det siden 1935.54 Han var her frem til 1943/44.55 Styrmannen Karl Sigfred Hansen (1915-1996) 28 og arbeider Sigvald Johansen (1898-1956) 28 hadde også adresse Strandgaten 110 i 1941 54, og Sigvald er fortsatt her i 1943 og 1946 som fisker.55 og 56 Mellom 1948 og 1950 var det ingen leieboere i huset.57 og 58

Sigvald er tilbake som leieboer i 1952 og er nå fiskehandler på fisketorget.59 Mellom 1954 og 1960/61 er det ingen leieboere i huset.60, 62, 63 og 64 Men Birger Johan, som er sønnen til Arne og Brita, og hans kone Ruth Toft Sandven bodde i første etasje i huset mellom 1953 og 1961/62, da de flyttet til Kvala. 60, 62, 63, 64 og 63 I 1960 etter en skilsmisse flytter arbeider Torvald (Thorvald) Severin Erland (1902-1974) inn i huset som leieboer og bor der fortsatt i 1962.65,66, 69 og A1 Det samme gjør stuart Magne

Waage.65 og 69 I 1964 bor styrmann Ingvald Johannesen i huset 67 og i 1966 var det ingen leieboere.68

Arne Håkonson Sandven hadde eget firma i Norheimsund i Kvam som sadelmaker mellom 1908 og 1911,42 og bodde da på hjemgården.23 Flyttet til Bergen i 1911 og var sadelmaker der frem til 1914, da han flyttet til Haugesund 42 og startet opp en lærvarefabrikk der i Sørhauggata 136 med navnet A. H. Sandven. Lageret og fabrikken, som blant annet produserte håndvesker, lå i 2 etasje og i 1 etasje lå butikken der Arne blant annet drev som sadelmaker og man kunne også kjøpe tapeter der mellom 1923 og 1950.39, 41, 42, 43, 44, 45, 46, 48, 49, 53, 54, 55 og 58 I 1924 reklamerte man for Divaner springmadrasser og barnemadrasser hos sadelm. A. H. Sandven. Man hadde også sæletøi av enhver art.72 Omtrent samme reklame kom også i senere aviser i 1924, 1925 og 1926. I 1946 endret bedriften navnet til A. H. & Sønn da sønnen Håkon ble medeier og nå hadde man også begynt med tapetsering.56 Arne og Håkon drev bedriften sammen fra 1946 og til 1948/49.56 og 57

Mellom 1949/50 og 1956 er det kun Håkon som står oppført som eier av bedriften A. H. & Sønn,58, 59, 60 og 62 der man nå kan kjøpe landbruksartikler. Det kan se ut som at man har sluttet med tapeter.58 I 1956 blir navnet på bedriften endret til Sandven & sønn, der man hovedsakelig drev på med lærvarer, til blant annet vesker, og landbrukforretning.42 og 62 Mellom 1956 og 1966 er det kun Håkon som nevnes som eier av Sandven & sønn.62, 63, 65, 67 og 68 I 1962/63 kan det se ut som om fabrikken i Sørhauggata 136 er nedlagt og at man bare har landbruk- og lærvareforretning der nå.67 I 1964 og 1966 blir det heller ikke nevnt noen fabrikk i Sørhauggata 136. 67 og 68 I 1976 flytter Håkon butikken til midlertidige lokaler da bygningen i Sørhauggata dette året ble revet for å gi plass til en ny og stor bygning, som fikk navnet Victoriahjørnet og som ble eid av rederiet Christian Haaland AS. Håkon flyttet butikken sin inn i det nye Victoriahjørnet i 1978 og solgte der blant annet vesker, kofferter og reiseutstyr.99

Arne hadde fortsatt yrkestittelen salmaker (sadelmaker) mellom 1950 og 1966 selv om han ikke var medeier i bedriften lenger. Men kan hende at han fortsatte med å jobbe der etter 1950 og det er først i 1966 at han nevnes som pensjonist i mine kilder. 58, 59, 60, 62, 63, 64, 65, 67 og 68 I telefonkatalogen fra 1954 var han også oppført som sadelmaker 61 og kan hende at dette da kun var en arbeidstittel (yrkestittel) som fulgte navnet hans resten av livet og som også står på gravsteinen hans.28

Arne og Brita giftet seg i 1916 i Vikøy kirke i Kvam 42 og 50 og da Håkon (1916-2007) 42, 51 og 28 ble født i Haugesund, bodde de i 8 langgate, som i 1919/20 fikk navnet Flotmyrgaten. Arne og Brita leide nok her og hadde nok bodd her fra de kom til Haugesund i 1914. De bodde også her da Hilmar (1918-1986) 42, 51 og 28 og Betzy Anette (1920-2005) 7, 42, 51 og 28 ble født. Da Agnes Beate (1922-1991) 28, 42 og 52 ble født hadde familien flyttet til Kaigaten 12 og da Birger Johan (1923-2000) 7, 28, 42 og 52 ble født hadde de flyttet til Kaigaten 16. Arne og Brita leide nok på de to siste adressene også og de bodde nok på den sistnevnte adressen frem til de flyttet til Strandgaten 110 i 1936/37.41 Her bodde de nok hovedsakelig i 2 etasje. I 1941/42 la Arne et nytt gulvbelegg oppå det gamle tregulvet i stuen der de bodde i 2 etasje. Han dekket først gulvet med gamle aviser, som hovedsakelig var utgitt mellom 1935 og 1941, før han deretter la gulvbelegget på plass. Kanskje brukte han avisene for å isolere eller for å beskytte det gamle tregulvet, som hadde håndmalt mønster.83

Håkon jobbet hos sin far i 1939 som sadelmaker og broren Hilmar jobbet med tapeter i den samme bedriften. Begge bodde da hjemme hos foreldrene sine 53 og det gjorde de også i 1941.54 Dette året bodde det også en sadelmaker Håkon A. Sandven i Stavanger og dette var nok den samme Håkon, som i Haugesund da opplysningene i “Adresseboken for Rogaland 1942” ikke ble tatt samtidig i hele fylke.54 Kanskje tok han noe ekstra utdanning i Stavanger i 1941/42 og i 1943 er det kun en person med dette navnet i Rogaland og bor da i Øvregata i Haugesund.55 Hilmar, som var møbeltapetselger hos faren i 1943,55 bodde fortsatt hjemme og gjorde det også i 1946.56 Det gjorde også broren Birger Johan, som da var læregutt hos faren 56 og i 1948 var han blitt salmaker (sadelmaker) med adresse i Strandgaten 110.57 Hilmar var også oppført med denne adressen dette året. Men ble også nevnt i Niels Skorpensgate samme året og det kan skyldes at han flyttet mens de lagde “Adresseboken for Rogaland 1949” i Haugesund.57 Han bosatte seg i samme huset som broren Håkon, som hadde bodd der siden 1945/46.56 og 57

I 1950 hadde Håkon flyttet til Wergelandsgaten og er nevnt der mellom 1952 og 1956.58, 59, 60, 62 og 63 I 1960 hadde han flyttet til Gard og er nevnt der mellom 1960 og 1966.64, 65, 67 og 68 Hilmar hadde sluttet i farens bedrift i 1949/50 og kanskje var det det når broren overtok bedriften. Hilmar startet opp egen møbel- og tapetserforretning i Niles Skorpensgate i 1950 i det huset som han bodde i og dette var kanskje årsaken til at bedriften A. H. & Sønn sluttet med å selge tapeter i 1950.58 Hilmar drev denne forretningen til omkring 1980, da den ble lagt ned.42 I 1952 bodde Hilmar i Hardangervegen og er nevnt der mellom 1952 og 1966. 59, 60, 62, 63, 64, 65, 67 og 68

Birger Johan Sandven

Birger Johan hadde fortsatt adresse i Strandgaten 110 i 1950 og 1952,58 og 59 og kanskje drev han nå sin egen butikk der eller fortsatt jobbet på bedriften A. H. & Sønn, som nå ble drevet av hans bror.58 I 1953 hadde Birger Johan et eget firma i Strandgaten 110 som hete Sandven & co.61 Dette var en sadelmakerforretning (salmaker), som i 1954 hadde skiftet navn til Birger J. & co og der hans kone Ruth Toft Sandven (1923-1996) 28 var medeier.60 og 84 De to hadde også bostedsadresse i på samme plassen 60 og hadde nok en hybel eller leilighet bak forretningen og som var adskilt med en dør. Det er nevnt at de to bodde der sammen mellom 1953 og 1961/62.61, 62, 63 og 64 I 1956 begynte firmaet også med presenninger 62 og 63 og i 1961 var Birger Johan også bilsadelmaker.64

I 1961/62 flyttet Birger Johan og Ruth til Kvala og er nevnt der mellom 1962 og 1966, og i 1998.65, 67, 68 og 69 Deres firma ble liggende i Strandgaten 65, 67 og 68 og lokalet der ble nok etter hvert bygd om og utvidet innover i 1 etasje. Ytterveggen mellom Strandgaten og første etasje i huset ble ombygd mellom 1960 og 1962.70 og 71 Det kan hende at man gjorde dette omtrent samtidig med at man bygde om lokalet innvendig. Tidligere var det flere smale vinduer etter hverandre og en ytterdør på venstre side.19 Men de smale vinduene kan ha vært et stort vindu, som var delt opp i flere felt.19 Etter den store ombygningen var det en ytterdør på venstre side for leilighetene i 2 og 3 etasje og en ytterdør på høyre side for butikk og bakrommene. I midten var det et stort butikkvindu som hørte til butikken. Inne i gangen på venstre side, der det gikk en trapp opp, var det en egen dør inn til bakrommene og butikklokale i 1 etasje.14 Arbeidet med ombygningen av 1 etasje var det nok Birger Johan som sto for og han hadde firma her i hvert fall til 1998 da han hadde annonse i avisen.69 og 93 Ble nok lagt ned i 1999 da han solgte huset i Strandgaten.78

Arne, som var faren til Birger Johan, døde i 1969 28 og i 1974 kjøpte Birger Johan og søsteren Betzy Anette, som var gift Hansen, huset av sin mor.7 og 79 I skjøte fra 1974 og som nevnes i grunnboken, står det at Brita Sandven skal ha disposisjonsrett over den leiligheten hun har for sin levetid. Det står også at enken Brita Sandven sitter i uskiftet bo etter ektemannen Arne H. Sandven, som døde 1/10 1949.7 Men dette er nok feilskrevet da Arne døde i 1969.28 og 42 Birger Johan og Betzy Anette betalte 75000,- for huset til sin mor,7 som hadde leiligheten i 2 etasje mens hun bodde der. Men før 1976 flyttet hun til datteren sin Betzy og bodde der frem til sin død i 1978.7, 28, 69 og 85

I 1970 var både 3 etasje og loftet leid ut. De som bodde i 3 etasje pusset opp denne leiligheten dette året og de malte blant annet taket helt hvit. Det var mørkebrunt da de flyttet inn.74 Taket hadde en liten skrå flate på langveggene og dette skyldtes nok det utvendige taket. Men de fikk nok ikke gjort så mye med golvene, som var begynt å bli litt skjeve. Det var da kun kaldt vann i gangen og ikke på kjøkkenet i denne etasjen.73 og 74 I 2 etasje var det kjøkken med innlagt vann og det var det nok også i 1 etasje bak butikken. Men alle delte på et toalett, som lå i kjelleren.85 Opprinnelig var det ikke trapp mellom kjelleren og 1 etasje i huset, og vet ikke når den kom.14 Men kanskje allerede da Carsten Julius Hansen hadde huset mellom cirka 1890 og 1910, og drev blant annet kullhandel der. Vet at 3 etasje var utleid mellom 1970 og 1973,73 2 etasje var utleid mellom 1976 og 1978 85 og 3 etasje var utleid mellom 1976 og 1978.69, 73, 74 og 85.

Huset hadde i 1900 et stort spir fremme på takmøne og kanskje også et bak på takmøne.19 Vet ikke om dette var på taket opprinnelig fra da huset ble bygd eller om det kom mellom 1890/91 og 1900 da huset ble ombygd og fikk ny fasade mot Strandgaten. Spiret eller spirene på takmønene var forsvunnet før 1985. I 1984 fikk Haugesund eget gårdsnummer og det var 40, og Strandgaten 110 fikk bruksnummer 105.7 og 75 Strandgaten heter i dag Strandgata og vet ikke når denne endringen ble utført. Begge navnene nevnes i grunnboken.7 Det sto “Strandgata” på noen av skiltene i 2009 mens det på andre skilt sto “Strandgaten”.76 På 1880 Gule sider kart og Google maps står det Strandgata.76 og 77

Roar Ingebrigtsen, Tor Magnus Hauge og Evy Ann Christin Lunde

Roar Ingebrigtsen fra Tysvær kjøpte huset i 1999 av søskenparet Birger Johan Sandven og Betzy Anette Hansen.78 Han restaurerte deretter deler av huset både innvendig og utvendig. Gamle tepper, gulvbelegg og tapeter ble fjernet og erstattet med nytt. Blant annet ble det lagt nytt gulv i påbygget mot Smedasundet. Da han fjernet det gamle gulvbelegget i stuen i 2 etasje fikk han se en masse gamle aviser som dekket hele det gamle tregulvet. Avisene var hovedsakelig utgitt mellom 1935 og 1941. Da han fjernet avisene fikk han se det håndmalte mønsteret på tregolvet. Siden planen var å leie ut huset valgte han å dekke hele golvet med skumplast og deretter legge på nytt gulvbelegg for å beskytte det gamle tregulvet mot slitasje.83

Det gamle butikklokale i første etasje ble gjort om til en leilighet med både stue, et lite kjøkken, et soverom og utgang til bakhagen. Etter hvert var de 3 leilighetene i de 3 etasjene noenlunde klare for utleie.83 Men etter cirka 1 år valgte han å selge huset i 2000 til Tor Magnus Hauge og Evy Ann Christin Lunde.80 Har ikke funnet noen informasjon om hva de eventuelt gjorde med huset og hvilke planer de hadde med det. Kanskje de også kun ønsket å leie det ut. Kjenner kun til at listene på kjøkkenet ble malt i en knallgrønn farge.4 De solgte huset til Sissel Malmin Strand i 2003.4 og 81

Sissel Malmin Strand

Sissel Malmin Strand (1950-2017) 28 kjøpte huset i 2003 81 og satte i gang en storrestaurering av det gamle huset.4 Hun ønsket nok å sette det tilbake i tid. Tapetene og gulvbeleggene fra 1999 og 2000 ble fjernet i nesten alle rommene.83 Det gamle tregulvet i stuen i 2 etasje ble beiset i en brun farge og sannsynligvis valgte man å ikke ta vare på det gamle håndmalte mønsteret da dette kanskje var blitt slitt ganske mye. Noen år senere ble det lagt parkett på stuegolvet.94 De gamle mahognilistene, som hver består av sju deler, fikk tilbake sine opprinnelige farger i stuen og var nok den samme fargen som ble brukt på gulvet. Den store kaminen (ildstedet) i stuen ble pusset opp og malt hvitt. Men kan hende at den ble byttet ut med en ny kamin. Både stuen og kjøkkenet fikk nye tapeter, og fløydørene på kjøkkenet ble malt i en blåfarge, som også ble brukt på de gamle mahognilistene på kjøkkenet. Den store hjørnekaminen på kjøkkenet ble pusset opp og malt hvit og kjøkkeninnredningen ble restaurert, der man blant annet la blå/hvite fliser på kjøkkenbenken. Ut mot gangen lot man dørene være sorte. Både i stuen og på kjøkkenet var det hvite og runde takrosett av gips med mange fine detaljer. Her hang taklampene.4, 14 og 74

I 3 etasje ble den gamle kjøkkeninnredningen fjernet og det som tidligere var soverommet mot øst ble gjort om til et moderne bad der man satte inn et brukt badekar. Den gamle stuen i samme etasjen ble gjort om til soverom. Tidligere gikk det en stige opp til loftet og den ble etter hvert byttet ut med en trapp. På loftet ble det laget en liten gang med boder og et soverom. Vinduene, som sannsynligvis er de opprinnelige fra ombygningen i 1890-1900, og kanskje noen av dem fra 1868 da huset var nytt, ble beholdt på hele huset. Noen av dørene mot gangene og trappeoppgangen ble malt i en sort farge. En av dørene i 1 etasje fikk beholde den opprinnelige åringen og det sirlige skiltet med navnet Birger Sandven på. 4, 14 og 74

Hele det elektriske anlegget og vannanlegget ble også byttet ut og modernisert etter hvert som rommene ble restaurerte. Det ble montert 2 varmepumper i huset og varmekabler nede i gangen.

Flere av rommene er høye under taket og mange fine detaljer. Kjelleren er ganske godt bevart og ikke gjort noe særlig med utenom det gamle ildstedet som er støpt igjen. Men vet ikke når det skjedde.4, 14 og 74

Sissel brukte noen år på restaureringen av huset, som ikke er helt i vinkel da det etter målinger viste seg at langveggen mot nord var 9,15. Langveggen mot sør er 8,86. Kortveggen mot øst er 5,63. Kortveggen mot vest er 5,42. Det høye huset ble nymalt mellom 2004 og 2014. Grunnen til at veggen mot parkeringsplassen i nord er uten vinduer og mønster er fordi at det her sto et hus tidligere og som ble revet i 1970/71.4, 14 og 74

Brian Wallace

I 2018 ble huset solgt til kunstmaleren Brian Scott Wallace (1963-) 98 og 00 etter at Sissel døde i 2017 9 og huset er fortsatt bevart slik det var når Sissel hadde det. Det eneste man har endret på er at man har satt opp en vegg i 3 etasje slik at man slipper å gå gjennom soverommet for å komme til badet.97 2 og 3 etasje, og loftet, blir nå leid ut via Airbnb, som er et slags leilighet hotell.971 etasje blir brukt til galleri og utstilling.82

I bakhagen ble alle de gamle blomsterbedene fjernet og erstattet med plen. Under dette arbeidet fant man en tysk militærhjelm fra andre verdenskrig nedgravd i hagen. Ble kanskje gjemt der av noen som bodde i huset da. Med plen så ble bakhagen mye mer romsligere og man har og kommer til å arrangere konserter der.97

Tilleggsinformasjon:

A1. Thorvald Severin Erland var farfar til forfatteren av artikkelen.66

A2. Anna (Anne) Marta (Martha, Marthe) Nilsdatter (Nielsdatter) (1855/56-1925) 1,10,13, 23 og 28 var datteren til Nils Larsen, som fikk bygd huset i Strandgata i 1868.95 Hun flyttet til Haugesund før 1879 og ble gift med sjømannen Lars Helgeson (1846-) fra Indra Tveit i Skjold.2 og 96 Bodde kanskje en liten periode i Nils sitt hus før de flyttet inn i eget hus i Haraldsgata og er nevnt på denne adressen fra 1885.2 De hadde da 3 barn og leide ut deler av huset til andre. I 1900 hadde huset fått adressen Haraldsgade 45. Anna og Lars hadde nå 8 barn og hele familien brukte nå etternavnet Helgesen. De leide fortsatt ut deler av huset.13 I 1910 jobbet Lars som bødkerarbeider og 3 av barna var hjemme. Deler av huset var fortsatt utleid til andre.23 Etter den store byutvidelsen i 1911 der deler av Skåre kommune gikk inn i Haugesund ble noen av gatene forlenget i begge ender og det medførte til at en del husnummer ble endret. Huset til Lars og Anna fikk nå adressen Haraldsgaten 101.30 og 31

Kilder:

01.. Karmøy, Torvastad. 1979. Side 547.

02. Folketelling 1865.

03. Det gamle Haugesund 2, etterkommere. 1976. Side 34.

04. Haugesund avis 19/4-2014. Nettavisen.

05. Haugesund bind 2. 1958. Side 283.

06. Wikipedia. no.wikipedia.org.

07. Rogaland fylke, Haugesund, grunnboksblad. 1935-1993.

08. Folketelling 1875.

09. Grunnboksinformasjon for gnr. 40 og bnr 105.

10. Folketelling 1885.

11. Folketelling 1891.

12. Pionerene bak gatenavn i Haugesund. 1987. Side 7.

13. Folketelling 1900.

14. Egen observasjon. 2018.

15. Haugesund bind 1. 1958. Side 148.

16. Haugesund bind 1. 1958. Side 257 og 258.

17. Haugesund bind 1. 1958. Side 337.

18. Verd å se i Haugesund og Karmøy. Museumsbestyrer og konservator i Haugesund Carl Egil Buch.

19. Bilde av huset fra 1900. Haugalandmuseet.

20. Store norske leksikon. snl.no.

21. Samtale med direktør og konservator Mads Ramstad på Haugaland museene.

22. Byggeskikk og arkitektur i Nord-Rogaland. www.karmsundfolkemuseum.no.

23. Folketelling 1910.

24. Haugesund bind 1. 1958. Side 440 og 441.

25. Jubileumsskriftet for Telenor i Haugesund.

26. Lys og varme i hundre år. 2009. Side 23.

27. Lys og varme i hundre år. 2009. Side 27-29.

28. Slekt og Data gravminner. Slektogdata.no

29. Adressebok for Haugesund 1912/13. Side 30.

30. Bykart fra 1902.

31. Bykart fra 1920.

32. Adressebok for Haugesund 1912/13. Side 35.

33. Haugesund bind 2. 1958. Side 178.

34. Haugesund bind 2. 1958. Side 111.

35. Adressebok for Rogaland. 1926. Side 109.

36. Adressebok for Rogaland. 1932. Side 159.

37. Ættarbok for Kvam 1. 1997. Side 308.

38. Ættarbok for Kvam 1. 1997. Side 557.

39. Adressebok for Rogaland. 1932. Side 179 og 185.

40. Geni. www.geni.com.

41. Adressebok for Rogaland. 1938. Side 363, 370, 374 og 379.

42. E-poster og samtaler med Arne Johan Sandven. 2018.

43. Adressebok for Rogaland. 1934. Side 146, 147, 181 og 184.

44. Adressebok for Rogaland. 1936. Side 239, 247 og 253.

45. Adressebok for Rogaland. 1926. Side 102 og 109.

46. Adressebok for Rogaland. 1928. Side 127, 16011 og 16024.

47. Det første norske landsmøte for eiendomsinteresser og boligspørsmål. 1912. Side 45.

48. Adressebok for Rogaland. 1924. Side 113.

49. Adressebok for Rogaland. 1930. Side 181.

50. Kvam Sokneprestembete, H/Hab: Klokkerbok nr. B 3, 1884-1916. Side 219.

51. Haugesund sokneprestkontor, H/Ha/Hab/L0007: Klokkerbok nr. B 7, 1909-1920. Side 202, 265 og 317.

52. Haugesund sokneprestkontor, H/Ha/Hab/L0011: Klokkerbok nr. B 11, 1921-1934. Side 42 og 75.

53. Adressebok for Rogaland. 1940. Side 376.

54. Adressebok for Rogaland. 1942. Side 209, 379, 391 og 439.

55. Adressebok for Rogaland. 1944. Side 400 og 430.

56. Adressebok for Rogaland. 1947. Side 453 og 486.

57. Adressebok for Rogaland. 1949. Side 550.

58. Adressebok for Rogaland. 1951. Side 476.

59. Adressebok for Rogaland. 1953. Side 415 og 446.

60. Adressebok for Rogaland. 1955. Side 420.

61. Telefonkatalogen for Haugesund telefonselskap 1954. Side 178.

62. Adressebok for Rogaland. 1957. Side 406.

63. Adressebok for Rogaland. 1959. Side 411, 1126, 1128, 1150 og 1158.

64. Adressebok for Rogaland. 1961. Side 382, 1017, 1099, 1116 og 1125.

65. Adressebok for Rogaland. 1963. Side 339, 409, 1113, 1187, 1192 og 1208.

66. Egen informasjon / personlig informasjon / familieinformasjon.

67. Adressebok for Rogaland. 1965. Side 564, 606, 1192 og 1269.

68. Adressebok for Rogaland. 1967. Side 591, 1157 og 1228.

69. Informasjon fra Johan Arthur Hansen.

70. Informasjon fra Torhild Gjerde, byutvikling Haugesund kommune.

71. Informasjon fra Carl Egil Buch i 1989 og fra Trygve Eriksen jr. i 2017.

72. Avisannonse Haugesund Avis 2/12-1924, side 3, og 23/10-1924, side 3.

73. Informasjon fra Gerd Kallevik, Odd Jansen og Helge Haavik.

74. Informasjon fra Mads Ramstad, Brian Wallace, Carl Egil Buch og Knut Kallevik.

75. Kartverket. Kartverket.no.

76. Google maps. www.google.no.

77. 1880 på Gule sider kart. kart.gulesider.no.

78. Haugesund Avis 3/8-1999. Side 12.

79. Haugesund Avis 26/4-1974. Side 7.

80. Haugesund Avis 14/3-2000. Side 14.

81. Haugesund Avis 24/7-2003. Side 12.

82. Haugesund Avis 3/7-2018. Side 20.

83. Informasjon fra Roar Ingebrigtsen.

84. Norsk lysningsblad. 12/8-1954. Side 6.

85. Informasjon fra Svein Oddvar Aksdal.

86. Våre gamle skip. 1996. Side 260.

87. Karmsundsposten utgitt mellom 1862 og 1901.

88. Karmsundsposten 3/8-1892. Side 3.

89. Karmsundsposten 4/9-1895. Side 3 og 4.

90. Karmsundsposten 3/12-1896. Side 3.

91. Norges Sjøfartstidende 18/10-1910. Side 2.

92. Karmsundsposten 4/5-1892. Side 3.

93. Haugesund Avis 23/12-1998.

94. Informasjon fra datteren til Sissel Malmin Strand.

95. Se de første avsnittene i artikkelen.

96. Tysvær bind 5. Grinde. 1999. Side 507.

97. Informasjon fra Vibeke Braadland.

98. www.brianwallace.no

99. Historien om Haugalandet 1970-tallet av Tor Inge Vormedal. 2011. Side 141 og 147.

00. Haugesund avis 19/1-2018. Nettutgave.

Alle bildene er tatt i 2018 av Tore B. L. Erland etter avtale med Brian Wallace, Vibeke Braadland og Roar Ingebrigtsen.

Beklager eventuelle skrivefeil i teksten og hvis man har mer informasjon angående denne artikkelen så hadde det vært flott om man kunne sende det til meg på e-post adressen tore.erland@gmail.com. Takk på forhånd.

Annonse