• LEDEREN: Sofakrise

LEDEREN: Sofakrise

Nå tenker du kanskje at overskriften tyder på at vi står uten sofa hjemme hos oss. Det kan jeg avkrefte med en gang. Problemet er vel heller at vi har altfor mange av dem. Det allerede før mor fikk tilslaget på ikke mindre enn to sofagrupper på Skanfils auksjon av gamle møbler i mai. Resultatet er at vi akkurat nå har en sofa i garasjen og tre sofaer på garasjeloftet som alle venter på nye eiere.

Det hele starter ofte med at mor forelsker seg i et eller annet gammelt møbel. En intens og ofte kort kjærlighetshistorie som kan gå fort over når sittekomfort og gammel lukt kommer for en dag. Det greie med sofaer kjøpt brukt er at de ofte kommer i en bit. Du slipper dette flatpakketøyset og kan plassere den “nye” sofaen på plass med en gang.
Etter at jeg hadde “vunnet” to sofagrupper på Skanfils storauksjon. Og fått mannen til å kjøre x antall ganger til Raglamyr for å hente alt i hop mens jeg satt på kafé med noen venninner i sentrum, innså jeg at jeg må skjerpe meg. Jeg må slutte å kjøpe gamle møbler som jeg forelsker meg i. Jeg må i det minste sjekke sittekomforten før sofaen kommer i hus.

Jeg har også vurdert om fremtidige sofakjøp bør diskuteres i familierådet. For jubelen for en nyinnkjøpt sofa har ennå latt vente på seg. Da den blomstrete buesofaen fra 50-tallet overtok for den slitne, flekkete og moderne Ikea-sofaen i loftsstuen, var den ene sønnen min ikke sen med å si at han aldri kom til å sette seg i den “derre der”. Det var rett og slett den styggeste og mest blomstrete sofaen han hadde sett.
Så foreløpig har jeg god plass her jeg sitter i det jeg mener må være en av byens kuleste sofaer. En sofa som det absolutt er ingen fare for at en sovner i - siden den er av det harde slaget og putene er så tynne at du får tresmak i rompa….

Ha en strålende sommer 🙂