• Bloggeren: Det er ikke  alltid så mye  som skal til
  • Bloggeren: Det er ikke  alltid så mye  som skal til
  • Bloggeren: Det er ikke  alltid så mye  som skal til
  • Bloggeren: Det er ikke  alltid så mye  som skal til

Bloggeren: Det er ikke alltid så mye som skal til

Hvem:Bente Marie Friis

Bosted:Haugesund

Bloggen: mariefriis.no

 

De siste to årene har all vår energi, og alle våre penger, gått til å bygge hytte. Jeg har knapt sett meg om hjemme.

Ut på nyåret, da de siste panelbordene var på plass på hytta, var det som om jeg, ved et trylleslag, oppdaget hvordan det virkelig så ut hjemme. Gipsveggene bar preg av at det har bodd en familie på seks her, og når jeg regnet etter kom jeg frem til at det faktisk var 11-12 år siden vi hadde rehabilitert huset. Og kjøkkenet hadde også sett sine beste dager. Og du vet hvordan det er; har man blitt oppmerksom på hvordan tingenes tilstand er, er det vanskelig å overse det. Årets prosjekt er uteplassen. Da er det hverken tid eller penger igjen til nytt kjøkken. Men litt maling og sparkling burde det være tid til.

Fargeprøver i trappa hjemme. Fra venstre: Golden Bronze, Cashmere, Smoked Oak, Sandy, Hipster Brown, Almond Beige. Alle fra Jotun.

Allerede i januar kjøpte jeg fargeprøver fra Jotun. Jeg tenkte at trappegangen skulle få seg noen strøk maling. Med friskt mot malte jeg de seks ulike fargene og lot det bli med det. Hverdagen slukte oss og svusj var de seks fargede feltene blitt en del av interiøret. Jeg likte alle fargene, på sin måte og i forrige uke fikk jeg det for meg at to av kjøkkenveggene skulle få ny farge. Jeg tok de tre lyseste fargene og malte naturlige deler av kjøkkenveggene for å se hvordan de passet til benkeplata i eik. Forøvrig fantastisk smart å kjøpe fargeprøver og prøve seg frem.

De aktuelle fargene, alle fra Jotun, var Almond Beige, Sandy og Cashmere. Etter dager med synsing, både i dagslys og om kvelden falt valget på Cashmere. Den fargen jeg i utgangspunktet hadde ønsket meg, men var redd for var for gul.

Og når man først begynner å male så innser man jo at det ikke er nok å ta to vegger. Taket så jo ikke pent ut når de to veggene var malt, og hva med de andre veggene? Her måtte både sparkelskje, sparkel og pussepapir fram. Og hvitmaling.

Det er ikke så mye som skal til. Og nå holder i alle fall kjøkkenet et år til. Til at både timeplan og bankkonto ser litt bedre ut. Og i mellomtiden kan jeg nyte nymalte vegger og planlegge flere små maleprosjekter. Det var den trappegangen. Og jeg kan jo begynne å smugkikke på kjøkkenleverandører. Det er jo ikke så lenge til neste år.