Älvsbyhus – kårbolig på 1-2-3

I god tid før gården overlates til neste generasjon bygger Lill og Arnfinn Laugaland kårbolig.Med full gårdsdrift i byggeprosessen ble Älvsbyhus et fornuftig valg.

– Denne ble født i går, smiler Lill, og peker på den brune kalven som ligger fredelig i bingen sin, til tross for høylydt rauting og stam- pende klover på alle kanter.Lange kutunger strekker seg mot beina til Lill og Arnfinn nårde går gjennom fjøset. Hvert år leverer de 400.000 liter melk, og i driftsbygningen ved siden av har de 300 slaktegris.

– Å drive gård er arbeidskrevende, særlig gjennom vekstseson-gen, sier Arnfinn.

Paret har likevel tid til en liten omvisning blant dyra før dagens høydepunkt står for tur. Om bare noen timer skal de overta et split- ter nytt Älvsbyhus en liten rusletur bortenfor tunet.

Generasjonsskifte

Fra gården har de i løpet av den siste måneden fulgt nøye med på at vinkelhuset Tove har kommet på plass. Gården Laugaland ligger idyllisk til i landlige omgivelser i Hjelmeland i Rogaland. Det nye huset settes opp noen hundre meter unna våningshuset som de nå bor i, og har eget bruksnummer.

Lill og Arnfinn har ennå mange yrkesaktive år igjen. Men det erallerede bestemt at den eldste sønnen skal ta over gården.

– Vi har tre unger, og alle har vært interessert i gårdsdrift. Vi erveldig heldige, sier Arnfinn.

Sønnen Johannes, hans samboer og lille Christian på ett år ersnart klare til å flytte fra Sandnes tilbake til Laugaland. For å gjøre overtakelsen så smidig som mulig ønsker Lill og Arnfinn å frigjørehovedhuset slik at familien skal få tid til å etablere seg og forme gården videre etter sitt ønske.

– Vi har begynt å tenke at vi etterhvert må gi fra oss denne gården. Vi er jo for unge for det foreløpig, men for at neste genera- sjon ikke skal bli for gamle, må vi rett og slett forberede oss på etgenerasjonsskifte, forklarer Arnfinn.

– Jeg ser for meg at når de overtar så skal vi bo i nærheten og kunne hjelpe til, selv om vi også kommer til å ha annet arbeid ved siden av, sier Lill.

Fritid til andre ting

Å være bonde er en livsstil, og det har vært lite ferier siden de over-tok gården fra Arnfinns foreldre for over 20 år siden. Ved siden avgårdsdriften sitter Lill i kommunestyret, og ingen av dem har hver- ken tid eller lyst til å snekre og male.

– Vi har alltid tenkt at skal det bygges noe mer her på gårdenmå det være med minst mulig egeninnsats, sier Arnfinn.

Så da det ble snakk om å bygge kårbolig, var ferdighus derfor et fristende alternativ. Lill husker godt øyeblikket da valget ble tatt: – Vi hadde jo sett disse husene som poppet opp på en dag eller to. En kveld vi satt og så reklame på TV, skjønte vi at det var Älvsby-hus, og da sa Arnfinn til meg: Sånt hus skal jeg ha!

Dermed de tok kontakt med forhandler Gard Grubstad, og ballen begynte å rulle.

God oppfølging

Lill og Arnfinn endte opp med vinkelhuset Tove, med 150 kvadrat- meter på én etasje.

– Vi ville ha alt på ett plan med tanke på at vi skal bli gamle heroppe og rase rundt med rullatoren, humrer Arnfinn.

Så langt er paret veldig fornøyd med husprosessen. De har hele veien hatt tett dialog med sine lokale Älvsbyhus-forhandlere AnitaMilje og Gard Grubstad, som også bisto dem gjennom den litt kron- glete byggesaken.

– De har vært helt fantastiske, og fulgt opp hele veien, sier Lill, og viser frem en fersk tekstmelding fra Anita, som ønsker dem lyk- ke til med dagens overtakelse.

– Sånn har det vært i hele prosessen, forteller Lill, og peker på den lange meldingshistorikken.

Over takelse

Lill ser på klokka. Servicemannen fra Älvsbyhus har vært i huset hele formiddagen for å gå over alle detaljer, og nå venter han på dem.

– Nei, nå må vi gå opp! Lill tripper.

De kaster på seg regntøyet og tar fatt på den lille veistubben tett fulgt av familiens tre hunder.

Utenfor er Geir Mæland fra Älvsbyhus klar med nøkler og kon-trakt. Lill og Arnfinn trår spente over dørstokken til sitt nye hjem.

– Oj, så fint det er blitt! utbryter Lill, og røper at hun nesten hol-

Nabohus: Lill og Arnfinn forlater snart det gamle huset og flytter til kårboligen, det vil si Älvsbyhuset i bakgrunnen.

der på å grine. Arnfinn smiler fra øre til øre mens de sammen gårinnover til kjøkken og stue.

Tapet og tilvalg

– Så lyst! Lill vandrer inn i stua som har store vinduer ut mot degrønne åkrene.

Rommet er kledd i en sart lysegrønn tapet.

– Svigerdatteren var litt overrasket da jeg sa det ble mintgrønt i stua, ler Lill, som generelt synes hun har vært litt vågal i tapetval- gene sine.

– Dette blir kosekroken, forklarer Arnfinn, og ser mot hjørnetnærmest kjøkkenet. De lune grå veggene her innbyr til gode stoler, stearinlys og kaffe.

Arnfinn og Linn studerer fornøyd små downlights som lyser oppvinduskarmen. Det er ett av mange tilvalg paret har gått for. De skryter også av løsningen med oppvaskmaskinen, som de har fått montert litt høyere opp på veggen.

– Se så kjekt det blir å slippe å bøye seg! Og så klarer ikke bar- nebarna å klatre inn i den, viser Lill med et smil.

Grundig befaring

Før papirene skrives under venter en grundig befaring sammen med servicemannen fra Älvsbyhus, Geir. Hele huset skal gjennom- gås nøye, og er det mangler eller feil skal det noteres og rettes opp.

Halvannen time senere henter Lill marsipankaka. Det er tid forå feire. Huset er i sin skjønneste orden, klart for innflytting.

– Jeg er så glad! konkluderer Lill.

Arnfinn ser ut av terrassedøra, der fundamentene til terrassenstår klare. Neste sommer kan de sitte der ute og nyte utsikten mot gården. Da tripper trolig små barneføtter rundt på tunet der nede ivrig etter å få med bestemor og bestefar i fjøset.